European Trading System Karbon

Krisen i European Carbon Trading System. Posted 22 Feb 2013 19 03 GMT. I en serie artikler denne uken og sist har Wall Street Journal og Financial Times rapportert at karbonprisene i European Trading System ETS faller så lavt der er ikke lenger noe reelt incitament for store økonomiske aktører til å kutte klimagassutslippene. GHG og enkelte spillere avbryter planer om å vedta lavere CO2-teknologier. Journal rapporterer for eksempel at verktøy i Tsjekkia, Polen og Tyskland vurderer planer om å fase ut kull genererer plants. Since når en høy på 28 70 euro et tonn rundt USA 40 t før verdens finanskrise, har prisen på et karbonutslippstillegg falt tilbake til så lite som 3 euro per tonn - ca 4 t - en brøkdel av det som trengs for å kaste ut GHG-reduserende investeringer En beslutning fra Europaparlamentet om å holde tilbake 900 millioner utslippskvoter i løpet av de neste fem årene har ikke gjort så langt for å kaste opp ETS Prisen på godtgjørelse forblir knapt over 5 euro tonn, en tredjedel av det det var bare 18 måneder på en tidligere stemme i Europa-parlamentets miljøutvalg som støtter ideen om å begrense utstedelse av kvoter, skrev en reporter for Financial Times, det er nysgjerrig at i dette lille hjørnet av EU-koordinering gir en liten god nyhet ikke engang en kort rallypris som falt mer enn 20 prosent etter avstemningsnyheter. Blandt de som er fiendtlige mot ideen om å ta aggressive tiltak for å redusere global drivhusgassutslipp, har det vært fasjonabelt å peke moro på EU, det tilsynelatende uhøflige cap-and-trade-systemet, og det tilsynelatende gapet mellom EUs ambisjoner og dets faktiske ytelse. Dette er urettferdig og urimelig fra de fleste synspunkter Som dokumentert gjentatte ganger av det mellomstatslige panelet for klimaendringer i Europa - og for alle praktiske formål Europa alene - har gjort betydelige framskritt i å nå de målene som ble beskrevet i 199 7 Kyoto-protokollen Og misjonene i ETS er ikke innebygd i cap-and-trade-konseptet som sådan, men oppstår bare fra prosedyrene som er vedtatt for å implementere handelssystemet. Man kan antar at gitt sterke europeiske tradisjoner av rasjonell byråkratisk regjering gå tilbake til epoken med opplyst despotisme i det attende århundre at antall utslippstillatelser utstedt i ETS ville være en direkte funksjon av hva ETS skal bringe til Europa, har sagt at den ønsker å kutte sine kollektive utslipp med 20 prosent fra 1990-nivået, og så bør ikke antall kvoter være rettet for å få akkurat den jobben gjort. Faktisk er antall godtgjørelser avtalt i å studere bakrommet blant Unionens 27 medlemsland. Hittil har de østeuropeiske landene som er avhengige av kull generasjon og tysk stålindustri bilde - for å nevne de to viktigste aktørene - har sett at kvoter er så sjenerøse at ingen virkelig trenger å gjøre noe annet enn forretninger som vanlig. Hvis det er et sølvfôr i denne skyen, kan det være dette. Til midten av det siste tiåret gjorde Europa raskere fremskritt for å kutte utslipp, mens amerikanerne satt på hendene, men i de siste åtte årene til tross for amerikansk avsmak For Kyoto har USA kraftig kuttet utslippene mens Europas ytelse har forverret. Så fra et diplomatisk synspunkt har vi nå noe lik konkurranse, noe som kan føre til varmere følelser og mer konstruktive holdninger i kommende klimaforhandlinger. Ulrich Baumgarten Getty Images. Hva er utslippshandlingsordningen og virker det. Tirsdag 7. juni 2011 16 26 BST. Den europeiske union s utslippshandelssystem ETS er verdens største ordning for handel med utslipp av klimagasser. Lansert i 2005 dekker det noen 11.000 kraftverk og industrianlegg i 30 land, hvis karbonutslipp utgjør nesten 50 av Europas totale. Et utslipp på de totale utslippene som er tillatt i ordningen er satt, og al reduksjoner som legger seg til kapselen, leveres til selskapene regulert av ordningen. Selskapene må måle og rapportere sine karbonutslipp og gi inn en godtgjørelse for hvert tonn de slipper ut. Bedrifter kan handle sine kvoter, noe som gir dem et incentiv til å redusere utslippene. Nåværende kapasitet er satt til å falle med 1 74 årlig for å oppnå et mål om å redusere utslippene i 2020 til 21 under nivået i 2005 I juni 2011 var prisen på en godtgjørelse rundt 16 Handel med tillatelser er verdt rundt 150 milliarder årlig , dwarfing andre utslipps trading ordninger markedet for Clean Development Mechanism etablert av FN er verdsatt til 1 5 milliarder årlig. I grunnleggende forstand har ETS arbeidet. Det har satt et utslipp på halvparten av Europas karbonutslipp, som tidligere var uregulert, og selskaper som omfattes av ordningen er ikke lenger fri for forurensning Carbon har en pris, og dette påvirker økonomien ved å brenne fossile brensler. For eksempel brenner kull opp med mer karbonforurensning ion enn brennende gass, så kullverksoperatører trenger flere tillatelser Jo høyere pris på tillatelsene, desto dyrere er det å bruke kull i stedet for gass Kraftfirmaer som velger å generere strøm, har derfor en ekstra kostnad forbundet med de mer forurensende alternativene, så de vil velge gass over kull mer av tiden. Å legge presise tall på hvor langt ETS har arbeidet i praksis er vanskelig, da det betyr å anslå hva forurensningsnivået ville ha vært hvis ETS ikke var på plass. Det er sannsynlig, imidlertid at ordningen i de første årene var ansvarlig for å snu en forventet økning i utslippene til en nedgang på 2 5-5 En grundig studie analyserte bakgrunnsutslipp, økonomiske trender og værmønstre og konkluderte med at mellom 2005 og 2007 ETS reduserte utslippene med 120-300m tonn, med en god gjetning på 210m tonn over hele Europa. Disse er ganske beskjedne gevinster, særlig i sammenheng med at økt import av karbonintensive varer fra Ch ina og andre steder, og selv om bratte reduksjoner er satt for tredje fase av ETS, som går fra 2013 til 2020, har politikken blitt sterkt kritisert og besatt av problemer, ikke minst hvor det store antallet tillatelser ventes holdt over fra den nåværende fasen Ikke desto mindre har Europa en pris på karbon og en arbeidsmekanisme for å begrense og redusere klimaforurensning, noe som bringer det videre fremover enn andre store regioner i verden. Den ultimate klimaendringer FAQ. This redaksjonelle er gratis å reprodusere under Creative Commons. EUs utslippshandelssystem EU ETS. EUs utslippshandelssystem EU ETS er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og dets sentrale verktøy for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt. Det er verdens første største karbonmarked og er fortsatt den største. Opererer i 31 land alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norway. limits utslipp fra mer enn 11 000 kraftige energianvendende installasjoner kraft statio ns industrielle anlegg og flyselskaper som opererer mellom disse landene. Dekker rundt 45 av EUs klimagassutslipp. Et hett og handelssystem. EUs ETS fungerer på dekselet og handelsprinsippet. En cap er satt på det totale mengden av visse klimagasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av systemet. Kappen er redusert over tid, slik at de totale utslippene faller. Med capen mottar eller kjøper selskaper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De kan også kjøpe begrensede mengder internasjonale kreditter fra utslippsreddende prosjekter rundt om i verden Grensen på det totale antallet kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap gi opp nok kvoter til å dekke alle sine utslipp, ellers blir det pålagt bøter. Hvis et selskap reduserer sine utslipp , kan den beholde reservedelene for å dekke fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har tillatelser. Levering gir fleksibilitet som sikrer utslipp s er kuttet hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbonpris bidrar også til investeringer i rene, kulletekniske teknologier. Viktige funksjoner i fase 3 2013-2020. EUs ETS er nå i tredje fase som er vesentlig forskjellig fra fase 1 og 2 . De viktigste endringene er. En EU-wide cap på utslipp gjelder i stedet for det tidligere systemet med nasjonale caps. Auctioning er standardmetoden for tildeling av kvoter i stedet for gratis tildeling, og harmoniserte tildelingsregler gjelder for kvoter som fortsatt er gitt bort gratis. Flere sektorer og gasser included.300 millioner kvoter satt til side i New Entrants Reserve for å finansiere utplassering av nyskapende fornybar energi teknologier og karbonfangst og lagring gjennom NER 300 programmet. Sektorer og gasser dekket. Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan måles, rapporteres og verifiseres med høyt nøyaktighet. karbondioksid CO 2 fra kraft - og varmeproduksjon. energi-intensiv industrisekto rs inkludert oljeraffinerier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement, lim, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organisk kjemikalieavfall. nitrogenoksid N 2 O fra produksjon av salpetersyre, adipinsyre og glyoksylsyre syrer og glyoksalperfluorokarboner PFCer fra aluminiumproduksjon. Participering i EU ETS er obligatorisk for selskaper i disse sektorene, men i enkelte sektorer inngår bare planter over en viss størrelse. visse små installasjoner kan utelukkes dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre tiltak som vil kutte utslippene med tilsvarende beløp. I luftfartssektoren, frem til 2016, gjelder EU ETS kun for fly mellom flyplasser i EØS-området. Deling av utslippsreduksjoner. EUs ETS har vist at det er en pris på karbon og handel med det kan fungere Utslipp fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 2013, se 2015-tall. I 2020-emisjonen Utstedelser fra sektorer som omfattes av systemet, vil være 21 lavere enn i 2005. Utvikle karbonmarkedet. I 2005 er EU ETS verdens første og største internasjonale handel med utslippsrenter, og står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel EUs ETS er også inspirerende for utviklingen av utslippshandelen i andre land og regioner. EU har til hensikt å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. Hoved EU ETS-lovgivning. Karbonmarkedsrapporter. Revisjon av EUs ETS for fase 3.Legislativ historie i direktiv 2003 87 EC. Work før kommisjonens forslag til forslag til forslag fra oktober 2001, saksjonens reaksjon på lesing av forslaget i Rådet og parlamentet, inkludert rådets felles holdning. Åpne alle spørsmål. Spørsmål og svar på det reviderte EU-utslippshandelssystemet desember 2008. Hva er målet med utslippshandling. Målet med EUs utslippshandelssystem EU ETS er å hjelpe EUs medlemsstater å oppnå sine forpliktelser for å begrense eller redusere drivhusgassen s-utslipp på en kostnadseffektiv måte Å tillate deltagende selskaper å kjøpe eller selge utslippsbonuser betyr at utslippsreduksjoner kan oppnås minst. EUs ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for bekjempelse av klimaendringer Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005 Fra og med januar 2008 gjelder det ikke bare de 27 EU-medlemsstatene, men også de tre andre medlemmene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet Norge, Island og Liechtenstein. Det dekker for tiden over 10 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som er kollektivt ansvarlige for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine totale klimagassutslipp. En endring av EUs ETS-direktiv som ble vedtatt i juli 2008, vil bringe luftfartssektoren til systemet fra 2012.Hvordan fungerer utslippshandelen. EU ETS er et deksel - og handelssystem, det vil si at det hevder det totale utslippsnivået, men innenfor denne grensen , tillater deltakerne i systemet å kjøpe og selge kvoter som de krever. Disse kvotene er den felles handelsvalutaen i hjertet av systemet. En tillatelse gir innehaveren rett til å avgi et tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen drivhusgass. cap på det totale antall kvoter skaper knaphet i markedet. I den første og andre handelsperioden under ordningen måtte medlemslandene utarbeide nasjonale tildelingsplaner NAP som bestemmer deres totale utslipp av utslipp av utslipp og hvor mange utslippsutgifter hver installasjon i deres land mottar Ved utgangen av hvert år må installasjonene gi overgivelsesgodtgjørelser tilsvarende utslippene deres. Bedrifter som beholder sine utslipp under nivået av deres kvoter, kan selge sine overskytende kvoter. De som har problemer med å holde utslippene i tråd med sine kvoter, har valg mellom å ta tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre karbonintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av de to slike valgene vil sannsynligvis bli bestemt av relative kostnader. På denne måten reduseres utslippene der det er mest kostnadseffektivt å gjøre det. Hvor lenge har EU ETS vært i drift. EU ETS ble lansert 1. januar 2005 Den første handelsperioden løp i tre år til utgangen av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede seg til den avgjørende andre handelsperioden. Den andre handelsperioden begynte 1. januar 2008 og løper i fem år fram til utgangen av 2012. Viktigheten av den andre handelsperioden skyldes at den sammenfaller med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, hvor EU og andre industrialiserte land må møte deres mål for å begrense eller redusere klimagassutslippene For andre handlingsperioden har utslippene av utslippene i EU blitt redusert til rundt 6 5 under 2005 nivåer for å sikre at EU som helhet og medlemsstatens individuelle alliert, levere på sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste leksjonene fra erfaringen hittil. EUs ETS har satt pris på karbon og vist at handel med drivhusgassutslipp fungerer. Den første handelsperioden har vellykket etablert fri handel med utslippsutgifter over EU etablerer den nødvendige infrastrukturen og utviklet et dynamisk karbonmarked. Miljøfordelen i første fase kan begrenses på grunn av overdreven tildeling av kvoter i enkelte medlemsstater og enkelte sektorer, hovedsakelig på grunn av tillit til utslippsprognoser før verifiserte utslipp data ble tilgjengelig under EU ETS Da offentliggjøring av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, reagerte markedet som forventet ved å senke markedsprisen på kvoter. Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata har gitt Kommisjonen anledning til å sikre at cap på nasjonale tildelinger under andre fase er satt til et nivå som gir reell utslippsreise bortsett fra behovet for verifiserte data, har erfaringen hittil vist at større harmonisering innenfor EUs ETS er avgjørende for å sikre at EU oppnår sine mål for utslippsreduksjoner minst og med minimal konkurranseforvrengning. Behovet for mer harmonisering er klart med respekt for hvordan cap på samlede utslippskvoter er satt. De to første handelsperioder viser også at vidt forskjellige nasjonale metoder for tildeling av kvoter til installasjoner truer rettferdig konkurranse i det indre markedet. Videre er det behov for større harmonisering, avklaring og forfining med hensyn til omfanget av systemet, tilgangen til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å koble EU ETS til utslippshandelssystemer andre steder og overvåkings-, verifiserings - og rapporteringskravene. Hva er de viktigste endringene i EU ETS og som av når vil de søke. Avtalt designendringer vil gjelde fra tredje trad Driftsperioden, dvs. januar 2013 Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart, vil gjeldende regler ikke endres til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdigere system. Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode 8 år i stedet for 5 år, en robust og årlig redusert utslippskap 21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005 og en betydelig økning i auksjonen fra mindre enn 4 i fase 2 til mer enn halvparten i fase 3.Mer harmonisering er blitt avtalt på mange områder, blant annet med hensyn til cap-setting en EU-wide cap i stedet for de nasjonale caps i fase 1 og 2 og reglene for overgangsfri allokering. systemet har blitt vesentlig økt ved å gå over til EU-ledige tildelingsregler for industrianlegg og ved innføring av en omfordelingsmekanisme som gir rett til nye medlemsstater for å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det innledende forslaget fra Kommisjonen. Klima - og energimålene som ble vedtatt av Europarådets forår 2007, er opprettholdt, og den overordnede arkitekturen i Kommisjonens forslag til EUs ETS forblir intakt. Det er å si at det vil være en EU-wide cap på antall utslippsbonuser, og denne cap vil redusere årlig langs en lineær trendlinje, som vil fortsette utover slutten av den tredje handelsperioden 2013-2020 Hovedforskjellen i forhold til forslaget er det at auksjonering av kvoter skal fases inn sakte. Hva er de viktigste endringene i forhold til Kommisjonens forslag. I sammendraget er de viktigste endringene som er gjort i forslaget som følger. De enkelte medlemsstatene har tillatelse til valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen kvoter skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer fra 2013 Dette alternativet til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller forhold knyttet til sammenkobling av elnett, andel av et enkelt fossilt brensel i kraftproduksjon og BNP-innbygger i forhold til gjennomsnittet for EU-27 I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele til kraftverk, begrenset til 70 karbondioksidutslipp av relevante anlegg i fase 1 og nedgang i årene etterpå. Videre kan gratis tildeling i fase 3 bare gis til kraftverk som er i drift eller under bygging senest i slutten av 2008. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil bli flere detaljer i direktivet om kriteriene som skal brukes til å bestemme sektorer eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje, og en tidligere offentliggjøring av Kommisjonens liste over slike sektorer 31. desember 2009 Videre er gjenstand for gjennomgang når en tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd, vil installasjoner i alle utsatte næringer motta 100 gratis kvoter i den grad de bruk den mest effektive teknologien Den frie allokering til industrien er begrenset til andelen av disse industriene utslippene i totale utslipp i 2005 til 2007 Det totale antall kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil redusere årlig i tråd med nedgangen i utslippene cap. Medlemsstater kan også kompensere visse installasjoner for CO 2 - kostnader overført i elektrisitetsprisene dersom CO 2 - kostnadene ellers ville utsette dem for risiko for karbonlekkasje. Kommisjonen har forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til miljøvern i denne respekt Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Nivået på auksjonering av kvoter for ikke-eksponert industri vil øke lineært som foreslått av Kommisjonen, men i stedet for å nå 100 innen 2020 vil det nå 70 med sikte på å nå 100 ved 2027. Som foreslått i Kommisjonens forslag, vil 10 av godtgjørelsene for auksjonering bli omfordelt fra medlemsstater med høy per capita ta inntekt til de med lav inntekt per innbygger for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte til å investere i klimavennlige teknologier. En bestemmelse er lagt til for en annen omfordelingsmekanisme med 2 av auksjonerte kvoter for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i klimagassutslippene sammenlignet med referanseperioden fastsatt i Kyoto-protokollen. Andelen av auksjonsinntekter som medlemslandene anbefales å bruke for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringer, hovedsakelig innenfor EU, men også i utviklingsland , heves fra 20 til 50. Teksten gir en oppfølging av det foreslåtte tillatte bruksnivået for JI CDM-kreditter i 20-scenariet for eksisterende operatører som mottok de laveste budsjetter for å importere og bruke slike kreditter i forhold til tildelinger og tilgang til studiepoeng i perioden 2008-2012 Nye sektorer, nytilkomne i perioder 2013-2020 og 2008-2012 vil også kunne bruke kreditter Den totale mengden credi ts som kan brukes vil imidlertid ikke overstige 50 av reduksjonen mellom 2008 og 2020 Basert på en strengere utslippsreduksjon i sammenheng med en tilfredsstillende internasjonal avtale, kunne Kommisjonen tillate ytterligere tilgang til CER og ERU for operatører i fellesskapsordningen Se svar på spørsmål 20 nedenfor. Inntektene fra auksjonering 300 millioner kvoter fra reserven til nye aktører vil bli brukt til å støtte opptil 12 demonstrasjonsprosjekter for CO2-fangst og lagring og prosjekter som demonstrerer innovativ teknologi for fornybar energi. En rekke vilkår er knyttet til denne finansieringsmekanismen Se svar på spørsmål 30 nedenfor. Muligheten til å ekskludere små forbrenningsanlegg hvis de er underlagt tilsvarende tiltak, er utvidet til å dekke alle små installasjoner uansett aktivitet, utslippstærskelen er økt fra 10 000 til 25 000 tonn CO 2 pr. år, og kapasitetstærskelen som forbrenningsanlegg må oppfylle i tillegg h som økt fra 25MW til 35MW Med disse økte terskelene vil andelen dekkede utslipp som potensielt kunne utelukkes fra utslippshandelssystemet bli betydelig, og derfor er det lagt til en bestemmelse for å muliggjøre en tilsvarende reduksjon av EU-brutto på tillatelser. Vil det fortsatt være nasjonale tildelingsplaner NAPs. No I sine NAPer for første 2005-2007 og andre tradingperioder 2008-2012 bestemte medlemslandene den totale mengden kvoter som skal utstedes, og hvordan disse vil bli allokert til de berørte installasjonene Denne tilnærmingen har gitt betydelige forskjeller i tildelingsregler, noe som skaper incitament for hver medlemsstat til å favorisere sin egen industri og har ført til stor kompleksitet. Fra og med den tredje handelsperioden vil det bli en EU-wide cap og godtgjørelser vil bli allokert på grunnlag av harmoniserte regler Nasjonale tildelingsplaner vil derfor ikke være nødvendig lenger. Hvordan vil utslippskapselen i fase 3 bli det? Rmined. Reglene for beregning av EU-wide cap er som følger. Fra 2013 vil det totale antall kvoter reduseres årlig på lineær måte. Utgangspunktet for denne linjen er gjennomsnittlig total mengde kvoter fase 2 cap som skal utstedes av Medlemsstatene for perioden 2008-12, justert for å gjenspeile det utvidede omfanget av systemet fra 2013, samt eventuelle små installasjoner som medlemsstatene har valgt å utelukke. Den lineære faktor som årlig beløp skal redusere er 1 74 i forhold til fase 2 cap. Utgangspunktet for å bestemme den lineære faktoren på 1 74 er den 20 samlede reduksjonen av klimagasser sammenlignet med 1990, noe som tilsvarer en 14 reduksjon i forhold til 2005. Det er imidlertid behov for en større reduksjon av EU ETS fordi det er billigere å redusere utslippene i ETS-sektorene. Delen som minimerer den totale reduksjonskostnaden, utgjør a 21 reduksjoner i utslippene i EU ETS-sektor sammenlignet med 2005 innen 2020.a reduksjon på rundt 10 sammenlignet med 2005 fo r de sektorer som ikke er dekket av EU ETS. 21 reduksjonen i 2020 resulterer i en ETS-kapasitet i 2020 på maksimalt 1720 millioner kvoter og innebærer en gjennomsnittlig fase 3 cap 2013 til 2020 på ca 1846 millioner kvoter og en reduksjon av 11 sammenlignet med fase 2 cap. Alle absolutte tall angitt tilsvarer dekning ved begynnelsen av den andre handelsperioden og derfor tar ikke hensyn til luftfart, som vil bli lagt til i 2012, og andre sektorer som vil bli lagt til i fase 3.De endelige tallene for de årlige utslippskapsene i fase 3 vil bli bestemt og offentliggjort av Kommisjonen innen 30. september 2010.Hvordan skal utslippstakten utover fase 3 bestemmes. Den lineære faktor på 1 74 brukes til å bestemme fase 3-kapslen vil fortsetter å gjelde utover slutten av handelsperioden i 2020 og vil avgjøre capen for fjerde handelsperiode 2021 til 2028 og senere. Det kan bli revidert senest 2025. Faktisk er betydelige utslippsreduksjoner på 60-80 i forhold til 1990 w er nødvendig for å nå det strategiske målet om å begrense den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til ikke mer enn 2 C over preindustrielle nivåer. En EU-generell utslippsdekning på utslippskvoter vil bli bestemt for hvert enkelt år. Vil dette redusere fleksibiliteten for installasjoner som er berørt. Ikke fleksibilitet for installasjoner vil i det hele tatt ikke reduseres. I noen år skal kvotene som skal auksjoneres og distribueres, utstedes av de kompetente myndigheter innen 28. februar. Den siste datoen for operatørene å overgi kvoter er 30. april i året Følgende år hvor utslippene fant sted Så operatørene mottar kvoter for inneværende år før de må overgi kvoter for å dekke utslippene sine for året før. Tillatelser forblir gyldige i hele handelsperioden, og eventuelle overskuddstillatelser kan nå bankes for bruk i etterfølgende Handelsperioder I dette henseende vil ingenting skifte. Systemet vil forbli basert på handelsperioder, men den tredje handel s eriod vil vare åtte år, fra 2013 til 2020, i motsetning til fem år for andre fase fra 2008 til 2012.For den andre handelsperioden bestemte medlemslandene generelt å tildele like store mengder kvoter for hvert år. Den lineære reduksjonen hvert år fra 2013 vil korrespondere bedre med forventede utslippstendenser over perioden. Hva er de foreløpige årlige ETS-kapittallene for perioden 2013 til 2020. De foreløpige årlige kapitalstallene er som følger. Disse tallene er basert på omfanget av ETS som gjelder i fase 2 2008-2012 og Kommisjonens beslutninger om nasjonale tildelingsplaner for fase 2, som utgjør 2083 millioner tonn. Disse tallene vil bli justert av flere grunner For det første vil det bli justert for å ta hensyn til utvidelsene av omfanget i fase 2 , forutsatt at medlemsstatene underbygger og verifiserer sine utslipp som følge av disse utvidelsene. For det andre vil det bli justert med hensyn til videre utvidelser av omfanget av ET S i den tredje handelsperioden For det tredje vil eventuelle opsjoner av små installasjoner føre til en tilsvarende reduksjon av dekselet. For det fjerde tar ikke tallene hensyn til inkludering av luftfart og heller ikke utslipp fra Norge, Island og Liechtenstein. Vilkårene fortsatt tildeles gratis. Dine industrianlegg vil motta overgangsfri tildeling og i de medlemsstatene som er kvalifisert for den valgfrie unntaket, kan kraftverkene, hvis medlemsstaten så bestemmer, også motta gratis kvoter. Det anslås at minst halvparten av De tilgjengelige kvotene fra 2013 vil bli auksjonert. Selv om det store flertallet av kvoter har blitt tildelt gratis til installasjoner i første og andre handelsperioder, foreslår Kommisjonen at auksjonering av kvoter skal bli grunnprinsippet for tildeling. Dette skyldes at auksjonering best sikrer effektiviteten, gjennomsiktigheten og enkelheten i systemet og skaper størst incitament til investeringer i a lav-karbonøkonomi Den passer best til forurenser betalerprinsippet og unngår å gi vanvittig fortjeneste til enkelte sektorer som har gått over den teoretiske kostnaden for kvoter til sine kunder til tross for at de mottas gratis. Hvordan vil kvoter bli utlevert gratis. Ved 31. desember 2010 vil Kommisjonen vedta EU-brede regler som vil bli utarbeidet under en komiteprosedyre Komitologi Disse reglene vil fullt ut harmonisere tildelingene og dermed vil alle firmaer i hele EU med samme eller lignende aktiviteter bli underlagt de samme reglene Reglene vil sikre så langt som mulig at tildelingen fremmer karbon-effektive teknologier. De vedtatte reglene fastsetter at i så stor grad som mulig skal tildelingene baseres på såkalte referansemål, ega antall kvoter per kvantitet av historisk produksjon Slike regler belønner operatører som har tatt tidlig tiltak for å redusere klimagasser, bedre reflektere forurenser betalerprinsippet og gi sterkere insentiver for å redusere utslippene som allocati vi vil ikke lenger avhenge av historiske utslipp Alle tildelinger skal fastslås før starten av den tredje handelsperioden, og det vil ikke bli tillatt etterfølgende justeringer. Hvor installasjoner vil motta gratis tildelinger og hvilke vil ikke Hvordan vil negative virkninger på konkurranseevnen unngås? Med hensyn til deres evne til å overføre den økte prisen på utslippsutgifter, er full auksjonering regelen fra 2013 og fremover for elektrisitetsgeneratorer. Men medlemsstater som oppfyller visse forhold knyttet til deres sammenkoblingsevne eller andel av fossile brensler i kraftproduksjon og BNP per innbygger i forhold til gjennomsnittet i EU-27, har muligheten til midlertidig å avvike fra denne regelen med hensyn til eksisterende kraftverk. Auksjonsraten i 2013 skal være minst 30 i forhold til utslipp i den første perioden og må øke gradvis til 100 senest 2020 Hvis opsjonen er pålagt, må medlemsstaten forplikte seg til å investere i forbedring og oppgradering infrastruktur, rene teknologier og diversifisering av deres energimiks og forsyningskilder for et beløp i den utstrekning det er mulig, som er lik markedsverdien av den frie allokering. I andre sektorer vil bevilgninger kostnadsfritt avvikles gradvis fra 2013 , med medlemslandene enige om å starte ved 20 auksjonering i 2013, og øke til 70 auksjonering i 2020 med sikte på å nå 100 i 2027. Det vil imidlertid bli unntatt installasjoner i sektorer som er funnet å være utsatt for en betydelig risiko for karbon leakage This risk could occur if the EU ETS increased production costs so much that companies decided to relocate production to areas outside the EU that are not subject to comparable emission constraints The Commission will determine the sectors concerned by 31 December 2009 To do this, the Commission will assess inter alia whether the direct and indirect additional production costs induced by the implementation of the ETS Directive as a proportion of gross value added exceed 5 and whether the total value of its exports and imports divided by the total value of its turnover and imports exceeds 10 If the result for either of these criteria exceeds 30 , the sector would also be considered to be exposed to a significant risk of carbon leakage Installations in these sectors would receive 100 of their share in the annually declining total quantity of allowances for free The share of these industries emissions is determined in relation to total ETS emissions in 2005 to 2007.CO 2 costs passed on in electricity prices could also expose certain installations to the risk of carbon leakage In order to avoid such risk, Member States may grant a compensation with respect to such costs In the absence of an international agreement on climate change, the Commission has undertaken to modify the Community guidelines on state aid for environmental protection in this respect. Under an international agreement which ensures that competitors in other parts of the world bear a comparable cost, the risk of carbon leakage may well be negligible Therefore, by 30 June 2010, the Commission will carry out an in-depth assessment of the situation of energy-intensive industry and the risk of carbon leakage, in the light of the outcome of the international negotiations and also taking into account any binding sectoral agreements that may have been concluded The report will be accompanied by any proposals considered appropriate These could potentially include maintaining or adjusting the proportion of allowances received free of charge to industrial installations that are particularly exposed to global competition or including importers of the products concerned in the ETS. Who will organise the auctions and how will they be carried out. Member States will be responsible for ensuring that the allowances given to them are auctioned Each Member State has to decide whether it wants to develop its own auctioning infrastructure and platform or whether it wants to cooperate with other Member States to develop regional or EU-wide solutions The distribution of the auctioning rights to Member States is largely based on emissions in phase 1 of the EU ETS, but a part of the rights will be redistributed from richer Member States to poorer ones to take account of the lower GDP per head and higher prospects for growth and emissions among the latter It is still the case that 10 of the rights to auction allowances will be redistributed from Member States with high per capita income to those with low per capita income in order to strengthen the financial capacity of the latter to invest in climate friendly technologies However, a provision has been added for another redistributive mechanism of 2 to take into account Member States which in 2005 had achieved a reduction of at least 20 in greenhouse gas emissions compared with the reference year set by the Kyoto Protocol Nine Member States benefit from this provision. Any auctioning must respect the r ules of the internal market and must therefore be open to any potential buyer under non-discriminatory conditions By 30 June 2010, the Commission will adopt a Regulation through the comitology procedure that will provide the appropriate rules and conditions for ensuring efficient, coordinated auctions without disturbing the allowance market. How many allowances will each Member State auction and how is this amount determined. All allowances which are not allocated free of charge will be auctioned A total of 88 of allowances to be auctioned by each Member State is distributed on the basis of the Member State s share of historic emissions under the EU ETS For purposes of solidarity and growth, 12 of the total quantity is distributed in a way that takes into account GDP per capita and the achievements under the Kyoto-Protocol. Which sectors and gases are covered as of 2013.The ETS covers installations performing specified activities Since the start it has covered, above certain capacity thre sholds, power stations and other combustion plants, oil refineries, coke ovens, iron and steel plants and factories making cement, glass, lime, bricks, ceramics, pulp, paper and board As for greenhouse gases, it currently only covers carbon dioxide emissions, with the exception of the Netherlands, which has opted in emissions from nitrous oxide. As from 2013, the scope of the ETS will be extended to also include other sectors and greenhouse gases CO 2 emissions from petrochemicals, ammonia and aluminium will be included, as will N2O emissions from the production of nitric, adipic and glyocalic acid production and perfluorocarbons from the aluminium sector The capture, transport and geological storage of all greenhouse gas emissions will also be covered These sectors will receive allowances free of charge according to EU-wide rules, in the same way as other industrial sectors already covered. As of 2012, aviation will also be included in the EU ETS. Will small installations be excluded fro m the scope. A large number of installations emitting relatively low amounts of CO 2 are currently covered by the ETS and concerns have been raised over the cost-effectiveness of their inclusion As from 2013, Member States will be allowed to remove these installations from the ETS under certain conditions The installations concerned are those whose reported emissions were lower than 25 000 tonnes of CO 2 equivalent in each of the 3 years preceding the year of application For combustion installations, an additional capacity threshold of 35MW applies In addition Member States are given the possibility to exclude installations operated by hospitals The installations may be excluded from the ETS only if they will be covered by measures that will achieve an equivalent contribution to emission reductions. How many emission credits from third countries will be allowed. For the second trading period, Member States allowed their operators to use significant quantities of credits generated by emiss ion-saving projects undertaken in third countries to cover part of their emissions in the same way as they use ETS allowances The revised Directive extends the rights to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020 For existing installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total level of access of approximately 1 6 billion credits over the period 2008-2020 In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period New sectors and new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4 5 of their verified emissions during the period 2013-2020 F or the aviation sector, the minimum access will be 1 5 The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocol s Joint Implementation JI mechanism covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol or Clean Development Mechanism CDM for projects undertaken in developing countries Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units ERUs while those from CDM projects are called Certified Emission Reductions CERs. On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020 Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types Such a quality control mechanism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement additional access to credits could be allowed, as well as the use of additional types of project credits or other mechanisms created under the international agreement However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commission will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests. No Before making its propo sal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry LULUCF projects which absorb carbon from the atmosphere It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons. LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potential emissions leakage problems arising from such projects The temporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system This is not available at present and is likely to incur costs which would substantial ly reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council and the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through other instruments For example, using part of the proceeds from auctioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system for financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS. Yes Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the ETS The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in double-counting of emission reductions nor impede other policy measures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances won t fall sharply during the third trading period. A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability The revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-allocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period For the second and subsequent trading periods, Member States are obliged to allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market If, for more than six consecutive months, the allowance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will c onvene a meeting with Member States If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand and reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind availability of renewable energy and temperature demand for heating and cooling etc A degree of uncertainty is inevitable for such factors The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems. Yes One of the key means to reduce emissions more cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market The Commission sees the EU ETS as an important building block for t he development of a global network of emission trading systems Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission allowances This may lead to a global network of trading systems in which participants, including legal entities, can buy emission allowances to fulfil their respective reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised countries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity such as a state or group of states under a federal system which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work. Registries are standardised electronic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellation of emission allowances As a signatory to the Kyoto Protocol in its own right, the Community is also obliged to maintain a registry This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements. The Commission will adopt a new Regulation through the comitology procedure by 31 December 201 1 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market. Five percent of the total quantity of allowances will be put into a reserve for new installations or airlines that enter the system after 2013 new entrants The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies There should be a fair geograp hical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council. The European Parliament s Environment Committee tabled an amendment to the EU ETS Directive requiring allowances in the new entrant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007 This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet Projects shall be selected on the basis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing Support shall be given from the proceeds of these allowa nces via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances i e 45 million allowances available for this purpose The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attributed allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million allowances will therefore be set aside until 2015 for this purpose. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS. When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implications, in particular with respect to the risk of carbon leakage On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposa l amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20.What are the next steps. Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009 This concerns the collection of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covered by the EU ETS as from 2013, and the national lists of installations and the allocation to each one For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012.The Commission has already started the work on implementation For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing list of sectors due end 2009 Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning due by June 2010 , the harmonised allocation rules due end 2010 and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers due end 2011.